Arkadi-klosteret

Arkadi-klosteret, ligger i Rethymnon fylke mellom Heraklion og Chania og er åstedet for et av de mest grusomme kapitlene i Kretas historie. Klosteret har sin egen historie og er absolutt verdt et besøk.

Fra Rethymnon tar man turen fatt over fjellene til sørsiden av øya. Veiene er noen steder svingete og smale, men det er en fin tur med et storslått landskap med høye fjell og dype avgrunner. Bruk kartet flittig og du finner fort fram.

Arkadi-klosteret er et av Kretas største symboler på frihet. Det utrolige forsvaret til dette festninglignende klosteret i 1866 i opprøret mot tyrkerne huskes fremdeles.

En munk ved navnet Arkadios opprettet i begynnelsen av det 13. århundre Arkadi-klosteret. Helt siden den tid har håpets lyst brent og samtidig har klosterlivets dyd blitt holdt i live.

Klosteret har oppnådd et verdensomspennende renommé og er blitt et symbol for selvoppofring, frihet og heltedåd gjennom perioden for den kretenske revolusjonen mot den tyrkiske dominasjonen i 1866.

Arkadi-tragedien, det såkalte "Holocaust", er regnet som en milepæl for både gresk historie og verdenshistorien, og har endret retning så vel som tro for Kreta. Det er derfor av betydning for mange å besøke det hellige Arkadi-klosteret og forbli, bare for en liten stund, på dette historiske stedet, et sted både for åndelig fornyelse og bønn.

På midten av 1800-tallet hadde tyrkerne okkupert Kreta i mer en to århundrer til tross for blodige opprør av kretenske rebeller som var fast bestemt på å oppnå uavhengighet og union med Hellas. Så kom revolusjonen i 1866, anstiftet av en revolusjonær komité på 16 medlemmer. Arkadi-klosteret ble opprørernes hovedkvarter på grunn av sin sentrale posisjon på øya og strategiske beliggenhet. Da den tyrkiske pashaen i Rethymnon fikk høre om dette, sendte han et ultimatum til Arkadis abbed Gabriel Marinakis om at den revolusjonære komitéen måtte oppløses hvis ikke ville klosteret blir ødelagt. Men abbed Gabriel, som selv var leder av komiteen, avslo befalingen. Opprørerne begynte å forberede klosteret til det ventede tyrkiske angrepet. Ved soloppgang 8. november 1866 våknet Arkadis forsvarere til et kloster omringet av 15.000 tyrkiske soldater bevæpnet med 30 kanoner. Langs klosterets mur var det kun satt ut 259 bevæpnede menn, inkludert 45 munker og 12 av de 16 komité-meldemmene. Det var også omtrent 700 ubevæpnede kvinner og barn fra nærliggende landsbyer, som søkte tilflukt fra tyrkerne.

Da natten falt på etter den første dagen av slaget var markene rundt klosteret dekket av døde tyrkiske soldater. Fremdeles holdt klosterets dører og mur.

Den andre dagen åpnet med et stort smell, da tyrkerne åpnet ild med to store kanoner som de hadde dradd med seg oppover dalen fra Rethymnon i løpet av natten. Og mens porten og muren brøt sammen av det voldsomme angrepet samlet abbed Gabriel forsvarerne inne i Arkadi kapellet for å motta den siste nattverd. Abbeden oppfordret dem til å dø med mot for sin sak og gikk så opp på muren for å gjøre det samme selv.

Klar over at pashaen hadde beordret at han skulle bli tatt i live, viste abbed Gabriel seg på en ubeskyttet terasse og åpnet ild mot tyrkerne. Til å begynne med adlød tyrkerne ordre og skjøt ikke tilbake. Men til slutt ble abbeden, som stod der godt synlig med sin sorte kjole, et altfor fristende mål for en tyrkisk soldat.

En kule traff abbed Gabriel og han falt død om, men ikke før han hadde gitt sin velsignelse til en desperat plan fra en heltmodig rebellkriger med navnet Konstantine Giaboudakis. Det flyktningene på Arkadi fryktet mer enn døden var å bli tatt av tyrkerne. Så da Konstantine Giaboudakis presenterte sin plan til forsvarerne, ble den enstemmig godkjent. Planen var at alle, når tiden var inne, skulle gå inn i klosterets kruttoppbevaringsrom hvor kruttet skulle tennes på.

På ettermiddagen den andre dagen hadde tyrkisk angrep pulverisert de ytre murene. Forsvarerne drepte hundrevis av motstandere, men slutten nærmet seg - de hadde lite ammunisjon og porten var nesten brutt. Da mørket falt på gjorde tyrkerne et siste kraftig fremstøt og kom inn gjennom porten til det indre området hvor rebellene slåss med bare hendene.

I mellomtiden forberedte Giaboudakis sin plan. Han ledet mer enn 600 kvinner og barn mot klosterets kruttoppbevaringsrom, hvor de ba og ventet til hundrevis av tyrkere entret over taket og mot den boltede døren. Da døren splintret tente Giaboudakis på en kruttønne.

Den massive eksplosjonen drepte alle flyktningene sammen med flere hundre tyrkiske soldater. Da røyken la seg lå 864 kretenske menn, kvinner og barn døde sammen med 1500 tyrkere. Tyrkerne tok 114 fanger som ble drept på stedet. Bare tre rebeller klarte å flykte og fortelle historien.

Nyhetene om slaktingen ved Arkadi-klosteret, med det store tapet av kvinner, barn og prester sjokkerte resten av Europa og vant masse sympati for de kretenske rebellenes sak. I 1898, med hjelp fra Hellas og stormaktene England, Frankrike, Italia og Russland, vant Kreta sin uavhengighet og tyrkerne trakk seg tilbake fra øya, som de hadde okkupert siden 1669.

Så i 1913 ble målet de hadde sloss for så lenge for endelig oppnådd og Kreta ble forent med Hellas.

I klosteret finner man mange gjenstander som ble gjenfunnet etter slaget. Den dag i dag kan man også fremdeles se en kule sitte igjen i et stort gammelt tre på venstre side av kirken.