Phaistos

Veien fra Iraklion til Phaistos er fin asfaltert vei gjennom et flott landskap. Du tar veien mot Moires og Timbaki. Her har du god utsikt til en flotte frodige Messara-dalen. Vel oppe på høyden hvor Phaistos ligger finnes det parkeringsplass for de som kjører egen bil. Fra parkeringsplassen må du gå et lite stykke før du kommer til inngangen. På stedet finnes en souvernirbutikk hvor man bl.a. kan kjøpe guidebøker, kart osv. I tillegg finnes en restaurant hvor man kan kjøpe forfriskninger.

Når man kommer inn og ser det store området hvor Phaistos-palasset en gang har stått med utsikt over Messara-dalen, blir man slått av hvor storslått det må ha vært.

Gamle litterære kilder og utgravninger viser at Phaistos var et av de mest betydningsfulle sentre for minoisk sivilisasjon i antikken og den viktigste byen på Kretas sørside når det gjaldt makt og rikdom.

Phaistos-palasset med sin utmerkede arkitektuelle sammensetning og plan, sin komfortable funksjonalitet tilpasset klimaforholdene i regionen og den feilfrie konstruksjon er kanskje den fineste av de minoiske palassene. Dets ruiner og utallige gjenstander med artistisk verdi, bl.a. den flerfargede Kamares-kjeramikken har en særskilt interesse og eksempler på hieroglyfer og Lineær A skrift som ble funnet i utrgavningene og som kan ses på Arkeologisk Museum i Iraklion, vitner om en eksepsjonelt avansert sivilisasjon og en levemåte som var fredelig, vennlig og i harmoni med naturen, som var spesielt verdsatt.

Det milde klimaet, varmt mesteparten av året, med en friskt bris fra Psiloritis-fjellene i de varmeste sommermånedene gjorde livet lett og behagelig for de menneskene som bodde der.

Phaistos var setet for kong Rhamadanthis, kong Minos' bror, som kontrollerte både rikdommen på sletten og de omkringliggende landsbyene samt tilgangen til sjøen og havnene i Messara-gulfen, bl.a. Matala og Kommos. I midten av det 2. århundre f.Kr. ble byen Phaistos erobret av nabobyen Gortyn og ble en del av denne. Phaistos ble forlatt og forsvant gradvis mens Gortyn tok over som hovedsete over Messara.

Etter at Kreta ble erklært uavhengig i 1898 ble utgraving av palasset og deler av byen Phaestos startet av den italienske argeologiske skolen i 1900-1940 ledet av F. Halbherr og L. Pernier, og senere under Doro Levi (1950-1971).

Ifølge arkeolog Levi bekrefter de to første byggefasene at Phaistos-palasset er det eldste på Kreta. Det første palasset varte i tilsammen 300 år (ca. 2000-1700 f.Kr), selv om det i løpet av den tiden ble ødelagt av jordskjelv to ganger og deretter gjenoppbygd. Etter hver ødeleggelse, da de mest verdifulle gjenstandene hadde blitt samlet fra ruinene, ble palassene gjenoppbygd uten noen fundamentale endringer i den originale arkitekturen. Man kan se disse bygningsfasene i den eldste delen av palasset hvor vegger og dører er bygget, det ene over det andre. De eldste tegnene på sivilisasjon er utgravninger av bl.a. leirefigurer og mye keramikk fra sen neolittisk periode. Storhetstiden for den minoiske sivilisasjonen og Phaistos begynte imidlertid rundt midten av det 3. århundre f.Kr.

Phaistos-disken, som kanskje er det de fleste forbinder med Phaistos, er et interessant arkeologisk funn som ble oppdaget ved utgravninger på Phaistos i 1908. Disken, en rund plate av brent leire, er mest sannsynlig datert omkring 1700 f.Kr. og dens formål, mening og opprinnelse har vært gjenstand for mange diskusjoner. Disken har inskripsjoner med både hieroglyfer og skrift som flere har prøvd å tyde, noe som gjør den til et av de mest berømte arkeologiske mysterier.